Du bør kontakte advokat dersom arbeidskontrakten mangler sentrale vilkår, ikke samsvarer med det som ble avtalt, eller brukes som grunnlag for vesentlige endringer i arbeidsforholdet. Juridisk bistand kan også være relevant ved uenighet om lønn, stillingsprosent, arbeidstid, overtid, arbeidssted eller ansettelsesform.
En arbeidskontrakt skal skape forutsigbarhet for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Når avtalen er uklar eller ikke gjenspeiler arbeidshverdagen, kan den i stedet føre til konflikt. En advokat med kompetanse innen arbeidsrett kan vurdere hva som faktisk er avtalt, om arbeidsmiljølovens krav er oppfylt, og hvordan eventuelle feil bør håndteres.
Når bør arbeidskontrakten vurderes av advokat?
En arbeidskontrakt kan vurderes både før signering og etter at arbeidsforholdet har begynt. Behovet er særlig tydelig når avtaleteksten er vanskelig å forstå, sentrale opplysninger mangler, eller kontrakten avviker fra løftene som ble gitt i stillingsannonsen, tilbudsbrevet eller ansettelsesprosessen.
En juridisk vurdering kan også være nødvendig dersom arbeidsgiver vil endre lønn, arbeidssted, arbeidstid, stillingsprosent eller sentrale arbeidsoppgaver. Da må det avklares om endringen ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett, krever arbeidstakerens samtykke eller er så omfattende at arbeidsgiver må følge reglene om endringsoppsigelse.
Før arbeidskontrakten signeres
Det er vanligvis enklere å avklare uklare vilkår før signering enn etter at arbeidet har begynt. En gjennomgang kan avdekke om ansettelsen er fast eller midlertidig, om en eventuell prøvetid er gyldig avtalt, og om lønn, bonus, provisjon og andre ytelser er beskrevet presist nok.
Bestemmelser om konkurranseklausuler, kundeklausuler, taushetsplikt og rettigheter til arbeidsresultater kan også få stor betydning. Konkurranse- og kundeklausuler er underlagt særskilte regler i arbeidsmiljøloven og kan ikke gis et videre innhold enn loven tillater. Arbeidstakeren bør forstå hvilke begrensninger og økonomiske konsekvenser klausulene kan få.
En forhåndsvurdering er særlig relevant for ledende eller særlig uavhengige stillinger, roller med resultatbasert lønn og arbeid som innebærer skiftende arbeidssted eller uregelmessig arbeidstid. Standardkontrakter bør tilpasses den faktiske stillingen og virksomhetens behov, fremfor å brukes ukritisk på tvers av ulike roller.
Når kontrakten ikke stemmer med arbeidshverdagen
Problemer oppstår ofte når kontrakten beskriver én arbeidssituasjon, mens arbeidsgiver forventer noe annet i praksis. Avtalen kan for eksempel angi vanlig dagarbeid, selv om arbeidstakeren jevnlig arbeider på kvelder og i helger eller må være tilgjengelig utenfor den avtalte arbeidstiden.
Tilsvarende spørsmål oppstår når en deltidsansatt over tid arbeider vesentlig mer enn den avtalte stillingsprosenten. Arbeidsmiljøloven har regler som etter omstendighetene kan gi deltidsansatte rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden de siste tolv månedene. Unntak kan gjelde dersom arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger.
Ved en juridisk vurdering ses arbeidskontrakten normalt i sammenheng med stillingsannonsen, tilbudsbrevet, e-poster, vaktplaner, timelister og lønnsslipper. Partenes faktiske praksis kan få betydning for hvordan arbeidsforholdet skal forstås, særlig når den skriftlige ordlyden er uklar.
Ved konflikt eller varslede endringer
Det er fornuftig å søke juridisk hjelp raskt dersom kontraktstvisten inngår i en større arbeidskonflikt. Dette gjelder blant annet når arbeidsgiver holder tilbake lønn, avslår krav om overtidsbetaling, reduserer stillingen eller varsler oppsigelse fordi arbeidstakeren ikke godtar nye vilkår.
Tidlig rådgivning kan bidra til at innsigelser blir fremsatt tydelig og saklig. Det gjør det også lettere å sikre dokumentasjon før arbeidsplaner, elektronisk kommunikasjon eller andre opplysninger går tapt. For arbeidsgiveren kan en tidlig vurdering redusere risikoen for at endringer gjennomføres uten tilstrekkelig avtale- eller rettslig grunnlag.
Hvilke krav gjelder for arbeidskontrakten?
Alle arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av stillingsprosent og arbeidsforholdets varighet. Kravet følger av arbeidsmiljøloven § 14-5. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å utarbeide avtalen, men begge parter har interesse av at innholdet er korrekt, tydelig og tilpasset det faktiske arbeidsforholdet.
For arbeidsforhold som varer i mer enn én måned, skal avtalen foreligge så snart som mulig og senest syv dager etter at arbeidsforholdet begynte. Dersom arbeidsforholdet varer i inntil én måned, eller det gjelder utleie av arbeidskraft, skal skriftlig avtale inngås umiddelbart.
At en skriftlig kontrakt mangler, innebærer ikke nødvendigvis at arbeidsforholdet eller muntlige avtaler er ugyldige. Manglende skriftlighet kan imidlertid skape betydelige bevisproblemer. Arbeidsmiljøloven inneholder dessuten enkelte presumsjonsregler som kan få betydning dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om blant annet at arbeidsforholdet er midlertidig eller hvilket stillingsomfang som gjelder.
Opplysninger som skal stå i avtalen
Arbeidsmiljøloven § 14-6 stiller omfattende krav til avtalens innhold. Arbeidsavtalen skal identifisere partene og opplyse om blant annet arbeidssted, tiltredelsesdato og en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens stillingstittel. Dersom det ikke finnes et fast arbeidssted, må avtalen beskrive at arbeidet utføres på forskjellige steder eller at arbeidstakeren fritt kan bestemme arbeidsstedet.
Det skal fremgå om ansettelsen er fast eller midlertidig. Ved midlertidig ansettelse må avtalen også opplyse om forventet varighet og grunnlaget for den tidsbegrensede ansettelsen. Kontrakten skal videre beskrive lønn, tillegg og andre godtgjørelser, samt tidspunkt og måte for lønnsutbetaling.
Avtalen skal også inneholde informasjon om ferie og feriepenger, oppsigelsesfrister, eventuell prøvetid og fremgangsmåten ved avslutning av arbeidsforholdet. Avhengig av arbeidsforholdet kan det være nødvendig å omtale kompetanseutvikling, ytelser til sosial trygghet, innleieforhold og eventuelle tariffavtaler.
En generell henvisning til arbeidsmiljøloven er ikke alltid tilstrekkelig. På enkelte områder kan avtalen vise til lov, forskrift eller tariffavtale, men arbeidstakeren skal uansett få konkret og forståelig informasjon om de sentrale arbeidsvilkårene.
Prøvetid må avtales skriftlig
Prøvetid gjelder ikke automatisk, men må avtales skriftlig. Prøvetiden kan som hovedregel være inntil seks måneder. Ved midlertidig ansettelse kan prøvetiden ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.
Prøvetiden kan etter omstendighetene forlenges ved arbeidstakerens fravær, men bare dersom lovens vilkår er oppfylt. Arbeidstakeren må ved ansettelsen ha fått skriftlig informasjon om muligheten for forlengelse, og arbeidsgiveren må varsle skriftlig om forlengelsen før prøvetiden utløper. Fravær som er forårsaket av arbeidsgiveren, gir ikke samme adgang til forlengelse.
En gyldig prøvetidsbestemmelse kan påvirke oppsigelsesfristen og vurderingstemaet ved en eventuell oppsigelse. Den innebærer likevel ikke at arbeidstakeren står uten vern. Arbeidsgiveren må ha et lovlig grunnlag og følge reglene om drøftelse, skriftlighet og øvrig saksbehandling.
Kontrakten skal oppdateres ved endringer
Når forhold som omfattes av arbeidsavtalen endres, skal endringene tas inn i avtalen så tidlig som mulig og senest den dagen de trer i kraft, jf. arbeidsmiljøloven § 14-8. Dette gjelder ikke på samme måte dersom endringen bare skyldes nye lover, forskrifter eller tariffavtaler som arbeidsavtalen allerede viser til.
En oppdatert kontrakt gir imidlertid ikke arbeidsgiveren en selvstendig rett til å gjennomføre enhver ønsket endring. Før avtalen omskrives, må det vurderes om endringen følger av den opprinnelige kontrakten og arbeidsgivers styringsrett. Vesentlige endringer kan kreve arbeidstakerens samtykke eller en endringsoppsigelse, som innebærer oppsigelse av den eksisterende avtalen med tilbud om fortsatt arbeid på nye vilkår.
Hvilke regler gjelder for arbeidstid?
Arbeidstid er etter arbeidsmiljøloven den tiden arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren. Hovedregelen i § 10-4 er at den alminnelige arbeidstiden ikke skal overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager. For enkelte skift-, turnus- og nattordninger gjelder lavere ukentlige grenser.
Tariffavtaler, avtaler om gjennomsnittsberegning og særskilte unntak kan påvirke hvordan arbeidstiden lovlig organiseres. Hva som kan avtales, og hvem som kan inngå avtalen, avhenger av den konkrete ordningen. Arbeidsgiveren må i tillegg sørge for at arbeidstidsordningen samlet sett er forsvarlig og ikke utsetter arbeidstakeren for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
Enkelte arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger kan være unntatt fra store deler av arbeidstidsreglene. Det er stillingens reelle innhold som er avgjørende, ikke stillingstittelen eller kontraktens ordlyd alene. Arbeidstakeren må blant annet ha en faktisk og betydelig selvstendighet med hensyn til prioritering, organisering og gjennomføring av arbeidet.
Arbeidsplan, pauser og hviletid
Arbeidstakere har som hovedregel krav på minst elleve timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager. Lovlige unntak kan følge av tariffavtale eller særlige bestemmelser, men arbeidstakeren kan da ha krav på kompenserende hvile eller annet passende vern.
Ved en arbeidsdag på mer enn fem og en halv time har arbeidstakeren krav på minst én pause. Dersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer, skal pausene samlet være minst en halv time. Hvis arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen, eller det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom, skal pausen som hovedregel regnes som arbeidstid.
Når arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal arbeidsgiveren normalt utarbeide en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte skal arbeide. Planen skal drøftes med de tillitsvalgte og som hovedregel være klar minst to uker før den iverksettes, med forbehold for andre ordninger i tariffavtale og lovlige unntak.
Merarbeid og overtid
For deltidsansatte er arbeid utover avtalt stillingsomfang, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid, normalt merarbeid. Overtid er arbeid utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Det kan også foreligge bedre rettigheter etter arbeidsavtale eller tariffavtale, for eksempel overtidsbetaling allerede ved arbeid utover avtalt arbeidstid.
Overtidsarbeid skal ikke brukes som en fast bemanningsordning, men krever et særlig og tidsavgrenset behov. Etter lovens hovedregel kan arbeidsgiver pålegge inntil ti timer overtid i løpet av syv dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. Utvidede rammer kan gjelde etter avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet eller etter tillatelse fra Arbeidstilsynet.
Ved overtid har arbeidstakeren krav på et tillegg på minst 40 prosent. Dersom kontrakten sier at overtidsbetaling er inkludert i lønnen, må ordningen være tydelig og etterprøvbar. Det bør fremgå hva som er ordinær lønn, og hvilken del som eventuelt kompenserer for forventet overtid. Avtalen kan ikke sette lovens ufravikelige minsterettigheter til side.
Hvordan bør arbeidstid reguleres i arbeidskontrakten?
Arbeidsavtalen skal gi informasjon om lengden og plasseringen av den daglige og ukentlige arbeidstiden. Den skal også opplyse om pauser og relevante ordninger for vaktendringer, arbeid utover avtalt tid og betaling for slikt arbeid.
Ved fast arbeidstid bør klokkeslett og ukentlig omfang fremgå tydelig. For skift, turnus eller andre varierende ordninger må kontrakten gi tilstrekkelig informasjon til at arbeidstakeren kan forutse når arbeidet skal utføres. Avtalen bør forklare hvordan arbeidstiden planlegges, hvilke varslingsordninger som gjelder, og hvordan endringer i vakter håndteres.
Fleksitidsordninger bør beskrive eventuell kjernetid, ytre arbeidstidsrammer og hvordan plusstid eller minustid avregnes. Arbeidsavtalen bør også avklare hvordan merarbeid og overtid skal godkjennes, registreres og kompenseres. Arbeidsgiveren har plikt til å ha en skriftlig oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker faktisk arbeider.
Hjemmevakt, reisetid og forventet tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid bør vurderes særskilt. Om slike perioder er arbeidstid, avhenger blant annet av hvor sterkt arbeidstakeren er bundet av arbeidsgiverens krav. Spørsmålet om tiden regnes som arbeidstid, og spørsmålet om hvilken betaling arbeidstakeren har krav på, er ikke nødvendigvis det samme.
Stillingsprosenten må også være tydelig. Formuleringer som «arbeid etter behov» kan skape usikkerhet og vil ikke alltid oppfylle lovens krav til forutsigbarhet. Ved helt eller hovedsakelig uforutsigbar arbeidstid stiller arbeidsmiljøloven særskilte krav til informasjon om blant annet hvilke dager og tidsrom arbeid kan pålegges, og hvilken frist arbeidstakeren skal ha før en arbeidsøkt begynner.
Hva bør du gjøre hvis arbeidskontrakten inneholder feil?
Start med å sammenligne avtalen med stillingsannonsen, tilbudsbrevet og den faktiske arbeidshverdagen. Marker konkrete avvik og samle dokumenter som kan vise hva som ble avtalt og hvordan arbeidsforholdet har vært praktisert. E-poster, meldinger, vaktplaner, timelister, lønnsslipper og referater kan være sentrale bevis.
Be deretter arbeidsgiveren skriftlig om en forklaring eller korrigert avtale. Beskriv hva du mener er feil, hvorfor det er viktig, og hva kontrakten etter din oppfatning bør si. En saklig og presis henvendelse gir arbeidsgiveren mulighet til å rette en reell feil uten at saken nødvendigvis utvikler seg til en konflikt.
Du bør ikke signere en endret kontrakt før du forstår konsekvensene. En ny avtaletekst kan bli oppfattet som aksept av endrede arbeidsvilkår, selv om dokumentet presenteres som en teknisk oppdatering. Be om rimelig tid til å gjennomgå forslaget, særlig når endringen gjelder lønn, arbeidstid, stillingsprosent, arbeidssted eller ansvar.
Feil som kan kreve en grundigere vurdering
Små skrivefeil kan normalt korrigeres med en enkel skriftlig bekreftelse. Feil om lønn, stillingsprosent, arbeidssted, arbeidstid, ansettelsesform, prøvetid eller oppsigelsesfrist kan derimot få betydelige økonomiske og juridiske konsekvenser.
Det samme gjelder klausuler som begrenser muligheten til å arbeide for konkurrenter eller kontakte tidligere kunder etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Slike bestemmelser er underlagt særskilte krav til blant annet skriftlighet, varighet og, for konkurranseklausuler, kompensasjon. Gyldigheten må vurderes konkret ut fra lovens vilkår.
Få avklart kontrakten før uenigheten vokser
En arbeidskontrakt skal være et praktisk styringsverktøy gjennom hele arbeidsforholdet. Den bør gi tydelige rammer for arbeid, lønn, arbeidstid, ansvar og fremgangsmåten ved endringer. For arbeidsgiveren reduserer en presis kontrakt risikoen for tvist. For arbeidstakeren gjør den det lettere å forstå og dokumentere egne rettigheter.
Advokatfirmaet Algerøy AS bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med arbeidsavtaler, arbeidstid og andre arbeidsrettslige spørsmål. Firmaet bistår klienter over hele Norge og har kontorer i Oslo og Kviteseid i Telemark. Dersom kontrakten mangler sentrale vilkår, ikke samsvarer med det faktiske arbeidet eller brukes som grunnlag for vesentlige endringer, kan en tidlig juridisk vurdering avklare hva som er avtalt og hvordan saken bør håndteres videre.
